Lillesand kunstforening

Foreningens utstillingslokale, Meta Hansen kulturhus, -en bakgrunnshistorie.

Stamhuset på eiendommen Rosenberg i Lillesand går helt tilbake til 1827, med familien Rosenkilde som den første besitter.

I årene etter århundreskiftet skapte havnefogd og skipsreder Torvald Hansens familie denne eiendommen som vi i dag kan glede oss over. Huset utgjør en fremtredende del av dette gamle, og godt bevarte miljøet som særpreger Lillesand. Eiendommen ligger like opp fra havna, med utsikt ut over fjorden og byen. Rundt huset finner vi en gammel, romantisk hage som vi har forsøkt å føre tilbake til sin opprinnelige skjønnhet.

Ved siden av hovedhuset ligger det gamle ærverdige lysthuset, Paviljongen, som også har sin helt spesielle stil og plass i historien omkring eiendommen Rosenberg.

Etter at familien overdrog eiendommen til Lillesand kommune, har kommunen etter initiativ fra Lillesand kunstforening, overført hovedhuset til en selveiende stiftelse, som vi har gitt navnet «Stiftelsen Meta Hansens Hus», etter husets siste beboer.

Rehabilitering av våningshuset sto ferdig i 1985.

Ti år senere, våren 1995 kunne vi åpne en ny del av ombyggingen av stamhuset på Rosenberg. Et moderne utstillingsrom i uthus og fløy med store, rene veggflater, luftig takhøyde og en særlig god belysning ble ferdigstilt.

Huset rommer i dag et utstillingsareale på ca 250 m.

Vi ønsker utstillere og publikum velkommen!

Lillesand kunstforening, motiv for etableringen

Lillesand og Birkenes kunstforening ble stiftet 7. januar 1981 med det mål for øyet å få et kunst- og kultursenter ut av det gamle og nedslitte såkalte «Metahuset» på Rosenberg. Et hus med en beliggenhet på en av byens fineste tomter og med utsikt over Lillesand havn.

Få år i forveien hadde kommunen overtatt huset fra søstrene Helene og Meta Hansen.

På det tidspunkt var huset preget av sterkt forfall og det ble ikke særlig bedre etter at kommunen tok over.

Enkelte røster i kommunen snakket om salg og det var på det tidspunkt at en gruppe entusiastiske mennesker begynte å snakke om et kunst- og kultursenter på stedet.

Målet var å unngå salg på det private marked og sikre huset til allmenne kulturformål.

Men mange visste også at en gruppe enkeltmennesker som ivret for kultur vanskelig ville nå fram overfor kommunen.

Og det var dette som ble starten til etableringen av Lillesand og Birkenes kunstforening.

Året var 1980 og det ble først dannet et interimstyre som var bredt sammensatt og hadde god fødselshjelp av bl. a. kommunens daværende kultursekretær Dagny Anker Gevelt.

Foreningens første årsmøte fant sted 7. januar 1981.

Deretter startet arbeidet med å få kommunen med på disse planene, og takket være solid støtte også fra noen av kommunens egne politikere, deriblant ordfører Bjørgulf Aune ble planene tatt opp i kommunestyret.

I perioden forut for dette ble det laget en informativ brosjyre som fortalte om prosjektet og mulighetene for å kjøpe andelsbrev på kr 150,- til prosjektet. Bedrifter og husstander i kommunen ble oppsøkt og en beskjeden startkapital ble samlet inn.

For å gjøre en lang historie kort, dette endte med at kommunestyret til slutt, med 16 mot 13 stemmer, vedtok at huset skulle bli et kultursenter.

Foreningens formål var, og er fortsatt, -å fremme forståelsen av og interessen for bildende kunst og kunsthåndverk. Foreningen skal videre aktivt stimulere til egenaktivitet.

Etablering av Stiftelsen Meta Hansens hus og år med dugnad

Lillesand kommune besluttet da, etter initiativ fra kunstforeningen, å overføre hovedhuset med grunn til en selveiende stiftelse som fikk navnet Stiftelsen Meta Hansens hus. Her har kunstforeningen og kommunen tre representanter hver i styret. Siden er denne sammensetningen noe forandret slik at også husets øvrige brukere er representert i styret. Stiftelsens første formann var Sverre Lindeberg, som kom til å gjøre en stor innsats for huset. I særlig grad var det lysthuset eller paviljongen på eiendommen som han ivret for å få satt i stand.

I foreningens første år, fram til ferdigstillelsen av det som kom til å hete Meta Hansens hus, holdt foreningen til i gamle middelskolen i sentrum av byen.

Så endelig, etter over 5000 dugnadstimer fra15-20 entusiaster kunne huset innvies den 15. november 1985. Fylkeskonservator, fylkesordfører, ordfører, formannskap og lokale politikere var representert.

Foreningens første utstilling i nye lokaler fikk navnet Lillesand sett gjennom en kunstners øyne. Den bestod av innlånte verk fra lillesandere, utført av nasjonale og lokale kunstnere som gjennom tidene hadde bodd eller oppholdt seg i Lillesand. Malere som Christian Krohg, Kitty Kielland, Thorvald Erichsen, Åge Storstein, Torbjørn Lie Jørgensen, Ferdinand Finne, Reidar Fritzvold, Viggo Aadnevik, samt vår egen og nyinnflyttede Ronald Jakobsen var representert.

I dag har har huset fått navnet Meta Hansen kulturhus og er blitt byens viktigste kulturarena. Driften av huset sikres gjennom utleie av en leilighet i 2. etg., fast øvingslokale for to av byens kor samt utleie til selskaper/brylluper etc. Tilskudd fra byens banker og næringsliv har muliggjort nye utbyggingsprosjekter. Dette gjelder riving og gjenoppbygging av uthus/fløy (1995), etablering av et utendørs amfi med 150 sitteplasser (2000), etablering av Bård Breivik skulpturpark (2011) samt bygging av nytt lager (2016). Kunstforeningens utstillinger har fortrinn ved utleie.

​Lillesand Kunstforening - LKF

I april 1990 forandret foreningen navn fra Lillesand og Birkenes kunstforening til Lillesand kunstforening. 

Kunstforeningen hadde i årene etter åpningen ansvar for både dugnader på huset og drift av kunstforeningen. En svært krevende kombinasjon for de som fortsatt tilhørte husets ildsjeler og venner. Dette førte til at arbeidet med hus og hage, som var stiftelsens ansvar, og arbeidet i kunstforeningen ble delt i hver sitt styre. 

Per Erik Lia, kanskje den største entusiasten av samtlige, tok styringen av stiftelsen. Siden den gang har han vært leder av Stiftelsen Meta Hansens hus og vært primus motor for alt av vedlikehold, organisering av dugnader og ikke minst som leder for de nevnte utbyggingsprosjektene.

Lillesand kunstforening i dag

Leder i Lillesand kunstforening er i dag Gunnar Kulia. En drivende kraft som har lang erfaring fra krevende lederoppgaver innenfor det regionale næringsliv.

Foreningen viser en sjelden aktivitet og har som mål å presentere tre utstillinger årlig. Sommerutstillingen er foreningens hovedutstilling og vises i 5-6 uker fra rundt St. Hans hvert år. Sentrale kunstnere på nasjonalt nivå har gjennom årene blitt presentert på sommerutstillingen i Meta Hansen kulturhus

En utstilling på høsten, parallelt med byens årlige kulturnatt har vært viet samtidskunst. Tidligere var dette et samarbeid gjennom Riksutstillinger, senere gjennom Nasjonalmuseet og Sørlandets kunstmuseum. De siste fem årene har foreningen hatt fokus på å presentere unge kunstnere med tiknytning til byen vår. I tillegg til å gi dem utstillingsplass har foreningen også tatt initiativ til å skaffe gode rammer for deres praksis. Dette førte bl.a. til at Lillesand kommune, fra høsten 2018, opprettet tre atelier med rimelig leie for lokale kunstnere. Fra våren 2019 fikk foreningen og Stiftelsen også disposisjonsrett over tidligere Rosenberg barnepark, en naboeiendom der kunstforeningen nå har etablert en Kunstskole for barn. I tillegg har foreningen planer om at dette lokalet også skal disponeres som prosjektrom for kunstnere, tildelt etter søknad.

Lillesand kunstforening har gjennom årenes løp hatt suksessrike utstillinger med dedikerte kunstnere. Jeg kan nevne Inger Sitter, Anna Eva Bergmann, Hans Hartung, Franz, Nico og Thomas Widerberg, Per Kleiva, Ferdinand Finne, Kjell Nupen, Petter Hepsøe, Tom Lid, Frank Brunner, Lars Elling, Håkon Gullvåg, Terje Resell/Tulla Elieson, Morten Krogvold, Lars Lerin og Kjell Erik Killi-Olsen.
I tillegg en hel rekke kunsthåndverkere på nasjonalt nivå.
Nevnes bør også at foreningen høsten 2012 presenterte utstillingen TRE REISER -TRE LANDSKAP, en fellesutstilling med H.M. Dronning Sonja, Kjell Nupen og Ørnulf Opdahl.

Denne våren, 2020 viser foreningen Håkon Gullvågs Den bibelske syklus, 15 bilder med bibelske motiver. Utstillingen presenteres i Kristiansand Domkirke. Det vises også en sideutstilling i Sørlandets Kunstmuseum og Kirkens Bymisjon. Arrangør er Lillesand kunstforening i samarbeid med Kristiansand Domkirke

Til slutt vil jeg nevne at Per Erik Lia, leder for Stiftelsen Meta Hansens hus, samt undertegnede ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i 2018 for arbeidet med nevnte kulturarena og forening. Vi ble også tildelt Lillesand kommunes kulturpris i 2011 (undertegnede) og 2012 (Lia).

Lillesand kunstforening preges av en sterk dugnadsånd. Sterke krefter og dedikerte ildsjeler har gjennom 40 år bidratt til at det blir knyttet store forventninger til kunstforeningens utstillinger. Foreningen driver svært profesjonelt og har stor søkning om utstillingsplass.

Visningsstedet er Meta Hansen kulturhus og hage som ligger på en av byens fineste tomter med utsikt over Lillesand havn, et flott anlegg som rommer bredden av billedkunst, også utendørs skulptur/installasjoner. Bård Breiviks skulpturer gjør hagen og huset til noe unikt i landsdelen.

- Brynjulv Rosenberg 2020

Faksimilie fra Fædrelandsvennen 11. april 2006

De pusser på Lillesands kulturperle

En gjeng nevenyttige optimister bar på drømmen om et kulturhus. Mot alle odds forvandlet de en falleferdig rønne til en perle.

Jostein Blokhus

Lillesand: Da vi besøkte Meta Hansens Hus en novemberdag i 1985, traff vi en liten, men sprudlende dugnadsgjeng ivrig opptatt med å gjøre alt sjøklart for offisiell åpning.

— Er ikke trappen blitt fin? Og se her borte i kroken hvor snirklete og fint mønsteret i gulvet er, parketten ble laget på Lillesands egen parkettfabrikk! De dro over til Amerika for å lære seg kunsten, fortalte entusiastene, med Per Erik Lia som guide.
Nå er det atter dugnadstid i Meta. Og sannelig er ikke Per Erik Lia fremdeles på plass. Litt gråere i håret, kanskje, men med et like bredt smil som før. Og minst like ivrig.
- Nå har vi begynt å pusse opp igjen, smiler han.Som om det skulle være det artigste som finnes.
- Alle vegger, tak og dører oppe i andre etasje skal tas, sier han og peker, mens vi konsentrerer oss om å ikke velte malingsspann eller gardintrapper med dugnadsfolk i.
Her bodde tekstilkunstneren Ellinor Hedemann i mange år. Og Per Erik legger ikke skjul på at han savner henne.
- Hun var fantastisk god å ha her. Og så hadde hun så godt lag med hagen. Den var et villnis da hun begynte, sier han.

Ennå sover hagen under sin vinterdyne. Men snart er marken full av de vakreste blå Scilla siberia. Og oppover Metahusets vegg trives klatrerosene American Pillar. De ble plantet av Ellinor i 1993. Blomsterfloret er ikke så langt unna, bare vent.

Sover gjør imidlertid ikke dugnadsgjengen. Det rulles og pensles høyt og lavt. Mange kan skryte av at det de har malt henger på veggen i Metahuset. Folk blir nesten irritert når det ropes ned til kaffe og dugnadslefse
.Per Erik skjenker, mens sønnen Paul Erling tar seg en kaffeslurk med unge Erling på fanget. T
re generasjoner Lia på dugnad!

- Uten pengestøtten vi har fått fra sparebanken og andre hadde dette aldri gått, sier Per Erik og byr på kjeks.
Pengene fra kommunen har de siste årene vært begrenset til 30.000. De hadde takket ja til mer, for å si det slik. 

Huset alle har et forhold til

Meta Hansen-huset har glidd inn i lillesandernes bevissthet som ett av de hyggeligste i byen. Dette er stedet for 50-årsdager med ballonger i taket, for unge konfirmanter med for stramme slipsknuter, for sangøvinger og konserter.

Og i år er det jubileum. Lillesand Kunstforening er 25, mens det gjenoppståtte huset nettopp fylte 20.
At det ble et kulturhus av den forfalne rønna er et lite under - riktignok godt hjulpet av 5000 dugnadstimer.

Huset kan skrive sin historie tilbake til tidlig 1800-tall. Sin første glansperiode hadde det i den tiden havnefogd Thorvald Hansen bodde der med sin familie.
- Da jeg var gutt, bodde vi like i nærheten. Jeg husker sommerkveldene da traktegrammofonen ble tatt fram. Carusos stemme lød i hagen. Havnefogden selv satt der med sin sigar, kvinnene i huset hadde side skjørt og drakk portvin, mens fårehunden Kapp ulte mot månen, fortalte Sverre Lindeberg malende den gang i 1985.
En av døtrene, Meta Hansen, ble den siste beboeren. Og huset er oppkalt etter henne.
Stedet kom i kommunens eie, men ingen visste helt hva de skulle gjøre med det.
Og forfallet satte inn.
Men da tanken om et kultursenter ble født, fenget ideen. Og kunstforeningens hovedmål var å få Metahuset opp og gå.
Advarende røster var det selvsagt. Men det ble vedtatt at huset skulle bli kultursenter, med 16 mot 13 stemmer.
Hus og grunn ble overført til en selveiende stiftelse.


Men kampen var ikke vunnet med det. Huset var angrepet av husbukk og råte, vinduene var utette, og tapetene hang og slang. Det var dårlig med penger, og ubedte nattegjester veltet malingsspann over parketten.I tillegg ble en hel vegg, der ytterpanelet var tatt ned, stående for vær og vind på grunn av manglende reisebudsjett hos Riksantikvaren.

Så ikke rart at smilene var brede hos dugnadsgjengen på Meta, den solfylte dagen i 1985. Både husbukker og riksantikvarer var overvunnet. 

Større og bedre

Senere har det gått slag i slag. Med ny, flott utstillingssal i 1995 og amfi i 2000. Hvordan har det så gått med innholdet? Meta Hansen-komiteen hadde i 1981 en lang ønskeliste klar:
Veving, maling, tegning, keramikkverksted, musikk, folkedans, litteraturvirksomhet, bridge, utstillinger og kurs.

- Den gangen var det om å gjøre å gi eksempler på alle mulighetene huset hadde. Og jeg synes ikke at vi har fått til mindre enn vi hadde planer om.
Lag og foreninger er inne som leietakere, og det er mange aktiviteter gjennom året, sier utstillingsansvarlig i utrolige 25 år, Brynjulv Rosenberg.
Kunstforeningen har vært aktiv opp gjennom årene. Med fire utstillinger i året, de første fem årene på Middelskolen, har det blitt rundt 100 i alt.
Listen over utstillere er lang og imponerende. Her er lokale navn som Ronald Jakobsen, Kjell Nupen og Barbro Raen Thomassen, og nasjonale størrelser som far og sønn Widerberg og Ferdinand Finne.
Det går gjetord om «Finne-feberen» i 1996.
Enkelte dannede bysbarn oppførte seg på grensen til det ufine for å sikre seg et lokalt Finne-motiv til stueveggen.

I tillegg har det vært en lang rekke av små og større arrangementer opp gjennom årene i hus og hage, fra vakker dans til loppemarked, fra barnesang til kunstauksjon.- Det komiteen ramset opp av aktiviteter i 1981, var vel noe i overkant og helst en oppramsing av ønsker.

Men lokalenes størrelse har satt begrensninger. Det var én leilighet oppe, og den ble fylt opp av en kunsthåndverker. Og det har vi lagt vekt på hele tiden, at leiligheten skulle være rettet inn mot kunst og kultur, sier Brynjulv.

- Når du ser tilbake på 20 år med Metahuset, er du fornøyd?
- Jo da, vi er fornøyd. Men dette har kostet veldig mye i tid og krefter. Her kan jeg ikke få lovprist Per Erik nok.
Uten engasjementet hans hadde det ikke blitt noe utbygging av huset, mener Brynjulv.

Per Erik Lia har vært, og er, en allestedsnærværende vaktmester for alt fra knuste lamper til slarkete dører.

Å dele opp det hele i en stiftelse og en kunstforening, var helt nødvendig. Nå kan kunstforeningen på styremøtene glemme alt som har med dugnad å gjøre og konsentrere seg om detaljene til neste utstilling.

- Dette har jo gått bra. Men samtidig vil jeg si at Lillesand har hatt et usedvanlig billig kulturhus. Kommunen skal virkelig være glad for dugnadsviljen, sier Brynjulv Rosenberg.

Imens har dugnadsgjengen tømt koppene og halvert nivået på kjekspakken.
En ny økt med rulle og antikkhvitt står for døren.